No more Dressmann!
Jess. Da jeg er offisielt ikke lenger en Varner. Det er grusomt på èn måte, og fantastisk på alle andre. Etter to lange år med de samme army shortsene, boxerne, de sure konene som vil kle opp mennene sine, kjefting på narkomanekleptomane, stalkere som står tre timer i butikken bare for å prate og som ikke tar et nei for et nei når de spør om jeg vil være med på danse kurs (nei, jeg snakker ikke om vennene mine/kjæresten), og presset om å være best uten å få noe som helst igjen.. Jeg er fri! Fri som fuglen. For en glede. Nå skal jeg fokusere på skole, menigheten og den andre jobben min. Ja, jeg har nok å gjøre. Blir nok ikke liggende på latsiden, nei!
Min siste lille reklame for boxerne på dressmann. De er faktisk veldig gode, sier min kjære. Så de kan dere trygt kjøpe som en liten ekstra gave, eller tre;)
